Oppsummering av korrespondanse mellom Niels Åge Skjelborg (1932- ) og Tor Rafsol Løseth (1963- )
Dette er et arbeidsdokument!
Denne informasjonen vil på sikt bli flyttet og lagt til de respektive historiske personer
001 - aage_2015-01-27_02_epost_tor
I Moss huserte prosten Fredrik Kraft Rynning, gift med Kaja Nimb, en søster til Oleas mor Helle Margrethe Neumann Crøger.
(Se vedlagt kopi av silhuettklipp, som moren min i sin tid fikk frra Frederikke Mørck.
Kopien av de annet foto husker jeg desverre ikke mer hvor oppr. kom fra).
Det var på Moss at de mange søstrene Crøger holdt deres ferier, viser passasjerlistene.
Noen løse opplysninger:
Passasjerlister.
1827
5/2 Pastor Johannes Crøger fra Røgen til Chra. hos Chr. Crøger
18/5 Enkefru Anette M. Nimb fra Moss til Chra.
11/8 Jomfru Crøger fra Moss til Chra.
17/8 Jomfruerne C(aren Bolette) og K(aja) Crøger fra Holmestrand til Chra.
1828 3/6 Pastor Johannes Crøger fra Røgen til Chra. 5/6 Student J(onas) W(essel) Crøger fra Chra. til Trondheim 12/6 Fru (Helle M.) Crøger med Datter (Boline Johanne) fra Røgen til Chra. 24/6 Enkefru Annette M. Nimb fra Chra. til Moss. 28/6 Enkefru A.M.Nimb fyller 65 år. 10/7 Johannes Crøger fra Røgen til Chra. 5/8 Jomfru S(everine) A(lethe) H(vidfeld) Crøger fra Røgen til Chra. 16/10 Olea Crøger fra Røgen til Christiania
1829 19/2 Fru Kaja Rynning og Jomfru (Karen) Sandberg fra Moss til Chra. 17/7 Fru (A.M.) Nimb fra Moss til Chra. 28/7 Pastor (Johannes) Crøger fra Røgen til Chra.
1836
22/6 Familien Crøger flytter fra Røgen til Rahbek, Moss.
1838 3/3 Olea Crøger til Chra. 12/3 Olea Crøger til Chra.
1827. 24/6 Enkefru Annette M. Nimb fra Chra. til Moss. 28/6 Enkefru A.M.Nimb fyller 65 år.
1829. 19/2 Fru Kaja Rynning og Jomfru (Karen) Sandberg fra Moss til Chra. 17/7 Fru (A.M.) Nimb fra Moss til Chra.
Hendrika Margaretha Harboe (f. Huitfeldt), enke etter gen.maj. Harboe, død Tønsberg 24/8 1813, 66 år. Avt. fra Herberg gd i Nes, Øvre Romerike av sønn: kpt. Claus Harboe på e. og søsk. v. Int (1813)
Først i februar 1827 besøker Johannes Crøger en av sønnene sine, Christen Crøger, fra første ekteskap, i Christiania.
001 - aage_2015-01-25_01_epost_tor
Lars Porsenna Solsness var gift med Agnes, en av døtrene til Helle og Nils Devold.
De fikk sammen sønnen Eagle Solsness (død 1971), gift med Martha, som ennå levde så sent som i 1998 da jeg for alvor var i gang med søkingen.
(se vedlagte kopier av den første korrespondansen 1995, tidlig hadde vi gjensidig en slags slengete undertone i brevene).
Sammen fikk så begge datteren Nancy, gift andre gangen Hudak.
001 - aage_2015-01-19_03_epost_tor
Mengshoel ble iflg pålidelig kilde som liten baby plukket opp av en bondefamilie på Hamar etter at han skal ha vært pakka inn i avispapir og fraktet videre på hesterygg fra de utstrakte kirgisiske steppene og heim til lille Norge.
Han skal nemlig være av god gammal taterslekt og det vedlagte bildet av ham bekrefter delvis dette.
Da Nancy Hudak, oldebarnet til Helle Crøger, var 12 år gammel, traf hun denne ene gangen den eldre Mengshoel og likte ham svært så godt.
002 - aage_2015-01-22_01_epost_tor
Det vedlagte dokumentet, filnavn granted land er xeroxkopier av originalen, lagd av løvblad, og lånt oss fra Nancy mot å sende det i retur.
Faktisk er det nok så dyrebart et fenomen, nemlig som selve forarbeidet til Mengshoels trykkemanus og som her er bevart.
003 - aage_2015-02-05_01_epost_tor
I tillegg en nekrolog over Emil Mengshoel, en dødsannonse på Helle som får et fint ettermæle, også i kraft av det fine diktet, Mengshoel skrev til sin kjære avdøde kone.
*004** - aage_2015-07-24_01_epost_tor
Han var både revolusjonær militær og senere civil sosialist.
001 - aage_2015-01-18_02_epost_tor
JWCs datter, Helle, var radikal sosialist (død 1929) og Gudrun fortalte, at tante Helle fra USA av og til besøkte familien i Bergen og fortsatt hadde bevart den velklingende bergenske dialekten.
Helle skrev sammen med flere arbeiderpolitikere i hjemlandet og jeg vedlegger en kostelig kopi av et brev hun engang sendte rett i trynet på Olaf Kringen.
En og annen smålig type må ha klaget over at hennes fritenkende far engang hadde brukt tromme i kirken i Bergen og han får svar på tiltale.
Man kan nesten høre Helle si: Ka e de for en fysakk!
002 - aage_2015-02-05_01_epost_tor
I tillegg en nekrolog over Emil Mengshoel, en dødsannonse på Helle som får et fint ettermæle, også i kraft av det fine diktet, Mengshoel skrev til sin kjære avdøde kone.
003 - aage_2015-02-06_01_epost_tor
Helle og Emil Mengshoel etablerte begge de sosialistiske, norsk-amerikanske avisene Gaa Paa og Folkets Røst rundt 1912.
Som du senere vil erfare, bla. av vedlagte oversikt er der en haug av kopier som jeg sikret meg i et ubevoktet øyeblikk.
Swedano Journal var en dansk kulturdings drevet av en viss Ancherstierne inntil den gikk ned med flaget på halv stang for en ti år siden.
Av og til skrev jeg for den, men den hadde i lengden kun et meget begrenset publikum.
Som opplyst i vedlagte oversikt del 3 holkdt familien Mengshoel nesten på å bli sparket ut av USA, etter sigende landet som ligger nærmest Gud!
004 - aage_2015-02-12_02_epost_tor
Teksten Helle om Faren er et innlegg, Helle hadde 1919 datering 8. januar i utgaven av deres egen avis, Gaa Paa og som et slags sluttnotat etter å ha publisert JWCs dagboken fra den originale, håndskrevne versjonen.
KOPI. Dagbogsoptegnelser (Af pastor Jonas Wessel Crøger).
Føljeton, basert på en redigert utgave av den originale dagboken, ordnet kronologisk, datert 1918, 7. 9./14.9./ 28.9./ 12. 10./21. 10./26.10./21.12./1919, 4.1./18.1./.
Utg. av Helle Mengshoel.
Kilde. Gaa Paa. The Scandinavian Socialist Weekly, founded 1903.
Editors and publishers: E.L. Mengshoel, A.O. Devold and Mrs. Helle Mengshoel.
(60 s.)
005 - aage_2015-02-18_01_epost_tor
... på hva som f.eks. finnes i bunkevis av, dog svært så gode, kopier av avisen Gaa Paa og som sant å si bærer den tunge byrde og publisering av Helles og Emils svettedryppende transkripsjon av den orginale håndskrevne dagboken.
006 - aage_2015-09-10_01_epost_tor
Har også et foto av en litt eldre tilsyneladende oppegående Helle Mengshoel, tatt i USA og som du senere skal ha i kopi og såvidt jeg kan se ennå ikke har fått tilsendt.
001 - aage_2015-01-19_01_epost_tor
En sammenfattende artikkel om reisedagboken fra tidsskriftet Swedano, Jonas Wessel Crøger.
En dagbok om en reise fra Norge til Brasil 1854-55.
Jonas var jo litt av en begavelse på mange områder af datidens samfunnsliv og skrev bl.a. en del om norsk kolonialisme i flere aviser.
Han var mest interessert i en norsk-tysk koloni i Brasil, delvis pga sine egne tyske forfedre.
002 - aage_2015-01-20_01_epost_tor
Apropos Helles egne, velturnerte ord om faren var hun bare 7 år da hun mistet ham, men gammel nok til å ha lyttet til hans egne muntlige beretninger om den eventyrlige reisen til Brasil.
Så hun viste sikkert, hva hun snakket om og senere ga videre til ettertiden om JWC med det blide ansikt og som jammen også slåss for barns egne rettigheter.
Som den emansiperte søsteren, Olea, var også han som bror langt før sin egen tid.
003 - aage_2015-01-21_01_epost_tor
Dødsboene til Andreas Devold, hans enke, Jane Nowak samt til Helle og Emil Mengshoel viser med sikkerhet, at den ble brent eller på annen måte destruert.
Men som jeg allerede har fortalt så er så godt som hele den håndskrevne teksten til den originale utgave av dagboken blitt nænsomt og korrekt overført til noen av datidens amerikanske aviser (Gaa På og Folkets Røst,red.
Helle og Emil Mengshoel) samt utgitt av JWC som egne grangivelige bøker.
Mest interessant er det faktum at JWC under sitt korte opphold hos keiseren av Brasil fikk overdradd en stort areal av en jordtomt og som ble hektisk debattert i norsk og amerikansk dagspressen sist i 1920-årene.
Kravet er ennå aldri blitt ratifisert og er kanskje ikke helt foreldet enda.
Vedlagt kopier av noen avisnotiser om saken, det ene innlegget var for langt og måtte skannes i to deler.
004 - aage_2015-01-22_02_epost_tor
Fant forresten en kopi av et brev som JWS hadde skrevet til en viss Georg i Crøger familien!
Har liggende det meste av hans omfattende korrespondance og tryke utgaver av predikener fra en spesiell periode i Bergen og året før han forsvant til Brasil, sov i junglens træer, svang seg i lianene med bøssa i den ene hånda og sloges med røvere banditter så det suste.
005 - aage_2015-01-24_01_epost_tor
Iflg. Gudrun var det fulle navnet til en av dine nære forfedre (se fotokopi) Severin Mind, Herren Jonas Wessel Cröger (9.10.
1862 - 20.06 1945), men han brukte bare navnet Jonas Wessel Cröger.
JWC brugte også mellomnavnet Minden.
Minden er en by i delstaten Nordrhein-Westfalen i Tyskland.
Byen ligger ved elven Weser på den nordtyske sletten.
Derifra samt fra Westphalen kom en eller flere av Crögerne (å cröge betyr å skjenke øl i et krus, så noen av dem må kanskje ha vært vertshusholdere).
JWC var svært så opptatt av det rent tyske.
Han gikk inn for en tysk koloni i Brasil, han var som kjent deltidsansatt som prest i den tyske kirken i Bergen og han ligger begravet der etter sin død i 1867.
006 - aage_2015-01-25_01_epost_tor
JWC er ganske riktig begravet et eller annet sted inne i selve kirken.
007 - aage_2015-01-28_02_epos_tor
Snublet underveis over et brev fra JWC, datert 29. januar 1831, til en venn i Trondheim og transkriberte det med kommentarer.
JWC hadde sanneligen en ganske nydelig og fast håndskrift.
008 . 002 - aage_2015-01-31_01_epost_tor
Mam kan lett se Bjerregaard for seg ved pianoet, ennå synlig gjennom en sky av sigarrøyk og lettere kanonfull.
Han var i øvrig stygg til å mobbe den vanligvis tause og innovervendte JWC, kallt Pølsepinnen.
009 - aage_2015-02-03_01_epost_tor
Har i dag gått løs på JWCs ulike versjoner av Reisen til Brasil (bare kopier av utgaven i Gaa Paa-avisen 1918-1919 fyller rundt 60 ark) og i den forbinnelsen snublet jeg som en annen blind høne over ennå flere viktige forgylte brev (ca. 100 sider) m.v. fra den flittige Åse Røynstad aus Voss.
010 - aage_2015-02-03_03_epost_tor
Mannen har jo vært skikkelig produktiv i hvert fall som ungkar.
Bare se alle hans såkalte taler der neppe har vært gjort for døve ører.
Her forsøker han å ta innersvingen på det etablerte presteskapet og med en tydelig ironisk undertone.
011 - aage_2015-02-05_01_epost_tor
Et par kyniske notiser opplyser at den vanligvis høyreiste og muntre pastor Jonannes Crøger, faren til bl.a. Petrea, forståelig nok hadde voldsomme gråteturer etter at hun gikk bort i 1817.
Hun, stakkars, skal ha hostet mye og har vel hatt en slags brystsyke, såkalt turberkulose.
Og så viser passprotokollen minsæl, at JWC var sped av kroppsbygging og haltet på det ene ben.
012 - aage_2015-02-13_01_epost_tor
Materialet er så å si livsnært, handler om fordrukne damer og menn som svirebrødre med tydelige tegn på skallebank dagen etter fylleturer på Skrivergården, men også om de unge opprørske crøgerske urokråker med vikrlig sans for rett og urett her i verden, gjenopplevd i muntre slagsmål med hovmodige militære befal.
013 - aage_2015-02-27_01_epost_tor
Jeg har nå støvsuget samtlige brev fra Gudrun og funnet særlig et der hun skriver at JWC var gift med Johanne Lodtz, min farfar, også JWC, var gift med Caroline Lodtz og på toppen av det hele var min morfars bror, Jonas Rein Simonsen, gift med Anna Lodtz.
Bilde 2 fra oven må da med stor sikkerhet være av Caroline Lodtz, jævnaldrende med ektemannen himself.
Fotokopiet av damen under 2 er desverre ikke navngitt fra Gudruns side men gjetter på at det kanskje må være Johanne Lodtz utfra påklædningen å dømme.
013 - aage_2015-09-08_01_epost_tor
Takket være et roligt øjeblikk er jeg så småningom gått i gang med å se litt nærmere på den som kjent både muntre og virile Johannes Crøger og hans mange barn gjennom årene, fått med to ulike kvinner.
Flere av disse barna døde desverre som relativt unge jenter, f.eks. Gjertrud Andrea og Maren Crøger, begge 15 år gamle.
Dertil kommer Petrea Olea, død 31. des. 1817.
Familien på Nøtterøy og Tjøme er spesiellt interessant.
Omkring begynnelsen av 1800-tallet bor her Madmoren Elisabeth Crøger (enke, 41 år), Anne Maria Crøger, enkens søster (37 år), Johanne Nicoline Johannesdatter ( 4 år utenfor ekteskap) samt Peter Larsen Crøger (9 år).
Det finnes og et helt annet sted en vis jomfru Else Crøger, registrert 1807 samt en jente/kvinne ved navn Anne Catrine Crøger, f. 1788 enten på Solum eller på annen aktuell adresse.
Familiene jo flytter mye.
Det ser ut til at JC har hatt noe innblikk i medisin.
Detil vil han også sende kvinner med stort Q til utdanning samt hadde forslag om at hele samfunnet skulle gå sammen om forsorg og helserøkt.
Så denne mannen kunne betydelig mer en bare å ta seg en snaps før prediken.
Vel, vel.
Så er det et kraftig badutsprang sørover til Christiansfeld, Crøgernes egentlige vugge i datidens danske Sønderjylland, nedtegnet i den tilgjengelige delen av det såkalte Christiansfeld-arkivet.
Vår Johannes var f.eks. beslektet med en vis Christian Ludvig Crøger (1767-1833), søn av societetsforstander Michael Crøger g. Christiansfeld 1799 med Anna Maria, f. Richter (f. Slepping 1810-1833) og var først societetsforstander i København, derpå 1818-27 prest hos Brødremenigheten i Christiansfeld, død 1833 i Neuwied.
Etterlot kanskje et såkalt Lebenslauf (nu i Hernhut).
Fant at Olea må personlig ha besøkt Christiansfeld i perioden 1818-27 som gjest hos onklen Christian Ludvig Crøger.
Hennes nedskrevne dikt om Christiansfeld synes å tyde nettopp på det.
Hun var ikke som de andre søsken kostskoleelev, men kan være konfirmert der lik de andre søsken der som Mangen Mø seg uddanner sin Lykke for kommende Aar.
001 - aage_2015-01-27_02_epost_tor
For tiden er jeg nådd til viktige deler av det nokså ustyrlige og rastløse Crøger-dynastiet særlig da de som til sist slo seg ned på Hegnin. Det hele endte jo f.eks.med at særlig da en av de fire ellers så sammensveisede søstrene, Severine Alethe (Huitfeldt), Johanne Boline, og Olea i tur og orden til sist ble helt aleine på småbruket, nemlig Karen (Kaja) Bolette. Olea fikk en alvorlig kolikk og gikk bort i 1865, Johanne i 1873 samt Karen Kaja Bolette i 1883 og etter å ha vært mutters aleine i nesten 10 samfulle år og innlagt i 1865 med alvorlig sinnslidelse på Gaustad Asyl.
001 - aage_2015-01-27_02_epost_tor
Det viste seg fort, at smertensbarnet blant dem var Karen Bolette, kalt Kaja, Crøger. Generalindendant Fredrik Otto Juell, Moss (1805-1884), var iøvrig gift med en yngre søster til Kaja (Karen) Bolette Crøger (død 1883) nemlig Severine Alethe Huitfeldt (Hvidtfeld) Crøger. Kaja ble i 1868 ▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊ av Juell og ▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊ ▊ ▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊ Det lyktes etterhvert å få tak i kopier av de tilgjengelige ▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊ ▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊ ▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊▊ ▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊ Søsteren Johanne Boline (Boell) gikk forresten bort i november 1876.
001 - aage_2015-01-28_02_epost_tor
I tillegg vedlagt kopier av det ferdige opplegget ▊▊▊▊▊ ▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊▊ til Kaja Bolette Crøger med noen få kritiske kommentarer til ▊▊▊▊▊▊ og Mrs. Mælandsmoes litterære tekster.
Det merkes at svoger Juell var en skikkelig hedersmann.
001 - aage_2015-07-24_01_epost_tor
Gjengen rundt Odd Crøger besto derimot og for det meste av noen muntre officerer på evige heiseturer samt damejakter rundt om i Telemark, så kem som veit.
Vedlagt et plukk av biografien hannes og som er ganske omfattende.
En rigtig dyktig kar.
002 - aage_2015-09-10_01_epost_tor
Men nå til han derre karen Odd Crøger som du vel allerede selv har hørt om og som viser seg å ha feiret et lykkeligt gullbryllup i 1980.
Han hadde under innvielsen av momumentet i Telemark i 1989 over Olea Crøger slept med seg en 11-årig sønn ved navn Lange-Crøger.
01 - aage_2015-01-19_03_epost_tor
Det vedlagte bildet skal faktisk være av Olea herself og ble i sin tid funnet av en av etterkommene deres i USA.
I så fall at det virkelig er av rette dama, er det en slags sensasjon.
Faktum er at hun likner veldig på en av tantene sine på morsiden, prestekone på Rygge.
Det kan kanskje tenkes å ha tilhørt selveste Emil Mengshoels dødsbo (1945).
002 - aage_2015-01-31_01_epost_tor
Vedlagt et par sensitive smake biter.
Det har noe å gjøre med gjengen rundt Olea, mest fra ungdomstiden der hun kom hyppigt hos frodige Conradine Duncker og Ramms i datidens Christiania.
I sin stammbok hadde hun skrevet opp eller av, om man vil, en del dikt av og om den polske greven Oginsky som både diktet og skrev fykende musikk.
Se i vedlagte doc-fil afsnittet GREV OGINSKY OG NORSKE OLEA CRØGER fra side 4 til 7.
Mam kan lett se Bjerregaard for seg ved pianoet, ennå synlig gjennom en sky av sigarrøyk og lettere kanonfull.
Han var i øvrig stygg til å mobbe den vanligvis tause og innovervendte JWC, kallt Pølsepinnen.
003 - aage_2015-02-02_01_epost_tor
Oppremsingen av selve materialet er, slik du vil se, sterkt preget av å forsøke å stype så langt til bunns som mulig i Oleas biografiske og til tider litt lunefulle krumspring, særlig da vedr. perioden hun tilbragte i det borgerlige hjemmet til Conradine Duncker for pr. datidens foretrukne litteratur å lære å begå seg bedre i de velpolerte sirkler i datidens Christiania, av flere kalt en slags skreppende ravnekrok.
Der kom nemlig er viss gjeng av særlig nesten overkvikke hoder.
Frau Duncker var av opprinnelse erketysk og Olea var litt venninne med en av døtrene, Wilhelmine, senere gift Ullmann.
Meget av den klassiske litteratur måtte dengang vær så god læres på tysk og kunnes utenad by heart.
Det samme gjelder flere av Oleas mange dikt og andre typer tekster i stamboken.
Det gikk jo ganske mye på en slags dansk dengang, både i skrift og tale og gikk i tillegg ofte pr. muntlig diksjon.
Wilhelmine, klengenavn Mina, hadde det slik hun engang selv har sagt og skrevet det, nemlig at Min første Lektie i Tysk var at konjugere Verbet seyn i Indikativ Præsens, og dertil lære udenad et Digt af Claudius, Der Winter, med ikke faa Vers.
Der Winter ist ein rechter Mann, Kernfest und auf die Dauer,Sein Fleisch fühlt sich wie Eisen an, Er scheut nicht Süss noch Sauer.
004 - aage_2015-02-03_04_epost_tor
Olea var jo etter hvert blitt en slags kultfigur, hun er underlig nok og tross forargelsen som hun ga navn til, ikke nevnt særlig myei memoirelitteraturen.
Emansipert kalte man henne, men hadde ikke forloveden unge løytnant Landstad forulykket ville hun som gift kone uvergerlig ha mistet den etikette.
Rett beset var hun svært så flink som underviser, også med barn og hva man ofte glemmer en avholdt og dygtig hjelpelærer i en viss periode på Kviteseid høgskule samt mye beundret av den barske og kritiske Mister Roverud.
005 - aage_2015-03-02_01_epost_tor
For det skulle jammen vise seg at en våken konsulent på forlaget hadde tatt vare på en kopi av utkastet jeg engang snekret sammen til bruk for det videre arbeidet med selve bokmanusset på ca. 60-70 sider.
Underlig plutselig å bli konfrontert med et slettes ikje så dårlig manus, komplett med dyptgående vurdering av bla. Oleas uvurderlige minnebok, tilsynelatende for første gang gjennomtrevlet med et visst hell.
Takker være alt dette mirakuløse har nå en kopi med mange små godbiter og som jeg ikke selv hadde bevart.
Særlig er det bestemt avsnit med titlen.
Olea og de unge døde, og dem var der ganske mange av, noe jeg senere skal vende tilbake til når tid gis helst i fulle bøtter.
Eks:
Med Vemods Lyst min Haand dig rister Runer
O(lea) C(röger) paa det sære Mindeblad
som den forelskede dikterspire Wilhelm Buch skribler med i boka hennes med en skrattende fjerpen.
Dertil en slags poetisk, men samtidig litt avslørende profil av Olea av samme lystige Buch:
Ingen Vellyst, Ingen Smerte,
Ingen Smiger naae Dit Hjerte,
Viisdom styre Dine Tanker
I en klog Uskyldighed.
Elsk den Arme! Ynk den Rige
Søg kun Venskab med din Lige,
Selv vær nøysom, muntre Pige
Skjerts og syng og dans og spil.
Og familien Rynning på Moss har via våres allesammen Kaja skrevet ned et vemodig dikt som dere får her, hør blott: Alt forvandles skal til Stöv Dalens Lilie, Skovens Löv; Rosen snart vi visnet finde, Alt, hvad lever, skal forsvinde; O! men intet Skabt forgaaer, Liv igjen af Död opstaaer!
006 - aage_2015-03-08_01_epost_tor
Det spørs også om det skal kunne kopies (OCBOK.doc) i sin fulle lengde fra dine utmerkede internet-sider eller ikke.
007 - aage_2015-08-21_01_epost_tor
Nylig gikk jeg igjennom den fete dyngen med Olea Crøgers sangskatt der jeg hadde forsøkt med en del rekonstruksjoner og transkripsjoner for å forsøke å avsløre hvordan den edle damen egentlig har sunget og skrevet opp etter sin egen sang.
Snublet da over et lengst glemt notat eg hadde gjort lenge før Fanden fikk sine store, hullete sko på seg om morningen.
I september 1834 var unge uforferdede Ludvig Lindemann på fottur for å samle inn godt lagerede viser fra folkedypet i området rundt Drammen.
Nå lå det slik at straffefangen Ole Høyland med flere såkalte slaver fra Christiania tilfeldigvis hadde flygtet fra tugthuset og var løs som bare det i nettopp dette området.
Vi vet om dette fra et hittil ukjent brev fra den bekymrede faren til sønnen, unge Lindemann samt fra en muntlig kilde etter en fjern slektning av denne familien og som jeg hadde en samtale med.
Ultrakort traff Lindemann merkelig røverpakket, men kom på vennskapelig fot særlig med Ole Høyland himself som Lindeman utrolig nok fikk til å synge en såkalt røvervise og som Lindemann lyktes å skrive oppb uten selv å bli ranet.
KOPI.
...Jeg længes nu meget, skriver fader Lindemann,
efter at høre Ludvigs lykkelige Tilbagekomst fra Drammen.
Mig forekom denne Reise farlig,
ei alene formedelst de fra Christiania bortrømte Slaver,
hvis Reise-Route vel va... ubekjendte,
men og for den størkee Varmes Skyld X),
hvorfor vel be...at gaae om Natten,
men den stærke Dug, der falder om Natten efter en varm Dag,
maa være skadelig for Sundheden.
Helle 001 - aage_2015-01-18_02_epost_tor
001 - aage_2015-02-03_01_epost_tor
Som en smakebit vedlegges den digitale faksimilen fra kirkebok, Solum, Telemark, med nøkterne data om bortgangen til Petrea Crøger nesten rundt selve julekvelden 24.12.1817.
Men intet om dødsårsaken.
01 - aage_2015-01-19_03_epost_tor
I min danske familien min gikk sterke rykter om at det på min mors side skal ha været en norske kvinne, Ragnhild Crøger fra Telemark eller kanskje det var fra Bergen som vi skal ha vært i slekt med.
Moren min var som yngre aktiv i kvinnesaken og hadde liggende et avisutklipp om Reisen til Brasil som hun skulle ha fått fra en av tantene til Crøger søstrene eller døtrene, Fredrikke Mørck 1920-25.
(Faren skal ha hatt fornavnet Georg) eller hva vet jeg.
Mor hadde alt dette fra en liten bok hun hadde fått sendt fra omtalte frøken Mørck, som hadde logert hos Conradine Dunker, Christiania og fortalt videre av datteren Wilhelmine Ullmann, kalt Minna.
002 - aage_2015-02-12_05_epost_tor
Ser at jeg dengang forgjeves forsøkte å finne the missing link til den legendariske og ennå usynlige Ragnhild-Crøger-Mørck (s. 3).
Kanskje går den evt. slektslinje via min første mormor Anna, med ungpikenavnet Siemer (død 1908 i barselsseng).
Morfaren min giftet seg igjen, men med en viss Emilie Klock av adelig, innvandret tysk slekt.
003 - aage_2015-02-14_01_epost_tor
Når det gjelder mysteriet om Ragnhild, kanskje med etternavnet Møllerup og dermed synes å knytte seg til slekten Mørck, er det jo en gammel sak, som noen ganger dukket opp i den indre skallen til noen av min mors urgamle tanter.
Mormoren min hadde en bror, Karl Johan, og altså onkel til moren min og noen ganger hørte jeg som stor guttunge han og noen andre prate om familienavn som Møllerup, Mørck og Georg Crøger, men hvorfor er jeg ennå ikke helt sikker på.
Hovedsakelig kan det evt.
skyldes min mors engasjement i tidens kvinnesak, men jeg lurer fortsat på om dette er den egentlige forbinnelsen eller en annen kommandovei mellom de to unge kvinnene.
Navnet Møllerup-Mørck går jo direkte på Helene M. Crøger, så kem som veit.
Vennligst se her:
Georg Neuman Crøger f. 1797.
1850 toldkasserer i Porsgrund og er
Ridder av St.
Olafs-Ordenen.
...Rosenkilde
2 døtre:
1) Helene Margrethe Crøger
gift 1857 med Kristian Fredrik Møllerup Mørck,
der 1858 ble undertoldbetjent i Trondheim.
Barn:
en bror
samt Frederikke Andrea Møllerup Mørck,
f. 1861 i Trondheim, død 1934
2) Charlotte Crøger
004 - aage_2015-02-15_01_epost_tor
Til min egen store forbauselse viser det seg at den temmelig obskure koblingen mellom deler av slekten min og kanskje også din skal søkes et helt annet sted, enn jeg store idiot selv trodde.
Ultrakort.
Min danske morfars slekt stammer fra en innvandret fransk millitærperson rundt 1650 og med etternavnet Ballieu (Balliø, Ballio).
Han gifter seg senere i Rudkøbing på Langeland inn i en lokal dansk familie hvilket betyr at navnet Ballieu blir mellomnavn og etterkommerne og forfedrene til morfaren min blir altså Andreassen.
Mathias Ballieu var opprinnelig officer, men ble senere konsumpsjonsbetjent og skreddermester i Rudkøbing.
Et av barna hannes, en jente, giftet seg inn i en såkalt Crøger-familie, mannen var forresten skreddermester, og denne stammet fra Varens, Nordslesvig, nesten samme sted fra som norske Johannes Crøger.
Har samtlige troverdige opplysninger fra diverse bo-oppgjør etter dødsfall.
Det sies, at oldefaren min, Rasmus B.
Andreassen, lærer og kirkesanger (død 1900) skrytet veldig av, at av hans egne syv barn hadde halvdelen av henholdsvis gutter og jenter enten svart og/eller rødt hår.
Et fremmedartet tegn, mente han.
Det antatte Møllerup-navnet kan da tenkes å ha kommet inn i slekten vårres gjennom mormoren min og hennes familie (Siemer), foreløbig som et rent disskusjonsemne dem imellom, men mye søking gjenstår fortsatt.
005 - aage_2015-02-17_01_epost_tor
I øvrig ligger det noe om saken på hjemmesiden min (Siemer).
Det ser dog ut til at de to hovedlinjene Ballieu-Crøger på det danske Langeland i det sørfynske øhavet foreløbig er sikre nok.
006 - aage_2015-03-10_01_epost_tor
Dette er naturligvis ikke viktig, men jeg har gått igjennom diverse skifteprotokoller for Rudkjøping på Langeland, DK og funnet flere interessante ting vedr. den antatte forbinnelsen mellom de tyske tilflyttere av Crøgerne/Krøgerne fra Nordtyskland og Slesvig og som synes å spille en viktig rolle i øyas handels- og kulturliv.
Skifteprotollen fra årene 1680 til 1860 opplyser forbausende mye om hvem som er i familie og slekt med hvem.
En av dem som dog trenger en ekstra sjekk går foreløbig mot det norske Kragerøy.
007 - aage_2015-03-16_01_epost_tor
Så til en, synes jeg da selv, slags opmuntrende nyhet fra den ellers så slumrende evt. felles slektsfronten. Det ser foreløbig ut til at den detaljerte slektsforbinnelsen vedr. en viss (Henrik) Krøger (Crøger, Krøjer, Krøyer) i Rudkjøbing, Langeland, DK, går videre på kvinnesiden med det oppr. franske navnet Ballieu (Balliöe) og frem til en viss Ranhild Krøyer samt videre til det norske Kragerøy. Mathias Ballieu, en av mine familiefedre, var altså halvbror til omtalte Henrik Krøger.
En av mine stamfedre: V-100b 16.2. 1759 (Skifteprotokol) Avtakket underofficer Johann Baslien [Ballieu, Baslieu] 16.2.1759 er 30 dagen efter dødsfaldet. Enke Catharina Marcusdatter Fælles sønner Mathias Johansen Baslien 25 år skræddersvend Johann Johansen Baslien 17 år farverdreng
008 - aage_2015-04-05_01_epost_tor
Som the rasin in the hot dog end kan jeg nevne, at det fortsatt ser ut til at vi kanskje er i en slags slekt med hverandre, men at det ennå mangler the missing link fra dansk-tyske Ra(g)nhild Crøger til/fra Langeland-Kragerøy og videre inn i landet mot Telemark. Kem som veit.
009 - aage_2015-06-30_01_epost_tor
Det er forresten fortsatt overveiende sannsynlig at vi langt ute er i slekt med hverandre via en dokumentert tilflytting rundt midten av 1800-tallet fra Rudkjøbing, Langeland til det flade DK og det velsignede Kragerøy.
010 - aage_2015-07-08_03_epost_tor
Jeg får desverre vente litt med evt. å koble uns beide zusammen i en slags felles slekt gjennom bemeldte Ran(g)hild Crøger der som datter av en viss organist Jan Ulrich Crøger er resultatet av en effektiv inngifting i min beviselige tippoldefars dunkle i slekt Andresen-Balliø (fransk Ballieu) fra Rudkøbing på det flade danske Langeland rundt midten av 1800-tallet.
Hun skal være flyttet til det norske Kragerø sammen med familien sin på et tidspunkt jeg ennå ikke har kunnet finde.
011 - aage_2015-07-28_01_epost_tor
Åse skriver til Jan at jeg er en dansk forsker med en norsk mor og norsk kone.
Jeg husker svakt at hun og jeg diskuterte slektslinjen fra Ragnhild Crøger på Kragerøy og til min mors iøvrigt pæredanske slekten.
001 - aage_2015-02-03_01_oversikt_jwc
Oversikt korrespondanse med Niels Åge Skjelborg (1932- ) ang. Jonas Wessel Crøger
001 - aage_2015-02-05_01_epost_tor
Noen i familien din, Agnes Solsness, Jenny Simonsen, din mormor på kvinnesiden (eller det er en avskrift fra en bestemt norsk dikter?) skrev vedlagte dikt, som får tale for seg selv.
002 - aage_2015-06-07_01_epost_tor
Tja, hvem tror du egentlig skjuler sig bak det magiske M, selveste Ingebjørg Mælandsmo, forfatter af et par bøker om Olea og som også figurere i brevvekslingen med Gaustad-klinikken.
003 - aage_2015-07-08_01_epost_tor
Resten har ikke jeg ennå kopiert:
Gudrun Rafsol Crøger. Brev til Åge Skjelborg (1995-2007) (20 s.)
Gudrun Rafsol Crøger. Brevkort til Jorunn & Åge Skjelborg (1997-1999 (32 s.)
004 - aage_2015-09-10_01_epost_tor
De samlede brevene mine over tid til of fra Åse Røynstrand fylder minst nogen hundre ark og finnes som sagt kun i original, skrevet dengang på UiOs datamaskin.
Vil gjerne påta meg å skanne dem etter at vi om ikke så lenge må se å skaffe oss en splinterny og bedre skanner.
005 - aage_2015-10-10_01_epost_tor
En eventyrlig reise fra Norge til Brasil 1854-55
Skrevet av meg i en sann mental bakrus i 1998 etter at vi kom tilbage fra to ukers eventyrlig besøk hos Betty og Brian Croger på Tasmania.
Etterkommer av Hans Krøger/Cröger, Bergen. Hans Krøger var leder av et stort handelsdynasti.
Kom oppr. fra Nordtyskland og i 1665 skrev han litt av et testamente, tiltenkt hans to sønner med filial i London.
Siden og under 1. verdenskrig emigrerte en av etterkommerne etter en av sønnene fra London til det fjerne Tasmania, såkalt Down Under og med Sørpolen som nærmeste og neste stopp.
Snipp, snapp...