Familien Oginsky

Dato: 0000-00-00
Skribent: Niels Åge Skjelborg (1932- )

Familien Oginsky - polske aristokrater og tusenkunstnere

For noen år siden kom jeg tilfeldig over et stykke polsk musikk som gjorde et sterkt inntrykk på meg. Jeg lyttet, fascinert, hørte det om og om igjen og har siden aldri fått det ut av hodet. Det kan være så mange grunner til, at man blir glad i en bestemt melodi, noen er rasjonelle, enkle å tyde, andre er mer dunkle og dyptliggende.
Denne melodien med sin sugererende rytme og melankolske undertone viste seg å være en polonese, Farvel til Fedrelandet, skrevet av en viss Grev Oginsky og komponert da han engang i tiden var tvunget til å forlate sitt hjemland Polen.

For å komme videre må vi forflytte oss bakover i tid. Høsten 1944. Warshawa.
Den polske oppstanden var den største etter det militante opprøret i den jødiske ghettoen året før. De støvletrampende nazistene hadde brutalt slått ned en vepnet motstand, jevnet ghettoen med jorden og drept tusenvis av jøder. Presset av russernes fremmarsj tok tyske dødsskvadroner en siste hevn og sprengte bygning etter bygning i luften. Etter ordre fra der Führer utslettet nazistene hele den sentrale delen av Warshawas bykjerne av kartet.
Viktige nasjonale kulturskatter og et stort materiale av musikkmanuskript, arkivert i Universitetsbiblioteket, gikk tapt for altid. Trodde man da.

             
(Bilder av opprøret i den jødiske ghettoen i Warshawa høsten 1944)[^1] [^2]

For nazistene hadde undervurdert skjebnens lunefulle sidesprang og det polske folkets sammenbitte motstandsvilje.
Ikke alt var gått tapt. Noe var blitt reddet like for nesen av de tyske vandalene.
I et blindt, hatefullt øyeblikk hadde nazistene glemt, at man ikke med voldsmakt kan utviske den menneskelige erindringen eller med krig og massemord hindre et folks kulturhistorie i å overleve.
Rundt om i de tusen små hjem over hele Europa og Russland og i deler av det tidligere Polen fantes det fortsatt notetrykk av de mange populære musikverkene av ↳ Michael Kasimir Oginsky og ↳ Michael Kleofas Oginsky.
Flere kopier og avskrifter hadde siden slutten av Andre Verdenskrig blitt oppbevart på forskjellige sikre steder i Europa, tildels også i Skandinavia.

Et av disse originale, håndskrevne manuskriptene hadde i tidens løp funnet veien til det østerikske Wien.
Notematerialet besto av en polonese i c-moll av Michael Kleofas Oginsky.
På tittelbladet av dokumentet sto Polonaise pour le PianoForte, composée dans sa derniére heure. Mr. le Comte d’Oginsky.

Polononese "Et farvel til hjemlandet" ('Pożegnanie Ojczyzny'), orkester av Michael Kleofas Oginsky

Polononese "Et farvel til hjemlandet" ('Pożegnanie Ojczyzny'), piano av Michael Kleofas Oginsky

Et tragisk, episk dikt på 8 vers uten tittel og med en begynnelses-strofe Zum Lebewohl nimm meines Herzens Klagen som var knyttet direkte til polonesen.
Michael Kleofas Oginsky skrev så vidt man vet ikke selv episke dikt eller poesi og forfatteren er derfor fortsatt ukjent.
Hvem var da komponisten med det slavisk klingende navnet Oginsky og hva er egentlig virkeligheten bak denne forføriske musikken og de mange episke dikt med den svulstige, saftige handlingen?

De polske grevene Oginsky

Prins og greve Michael Kasimir Oginsky var av en litauisk fyrsteslekt som fra 1500-tallet til slutten av 1700-tallet spilte en fremtredende rolle i det polske rikets ytre og indre stridigheter.
Flere av *Oginsky-familiens mange medlemmer gjorde seg særlig bemerket som eksponenter for den polske nasjonalmusikken.
Oginsky’erne komponerte flere poloneser, noe som senere skulle vise seg å bli en slags notorisk familiesvakhet.
Michael Kasimir Oginsky ble født 1731 i Slonin, Litauen (det dav.Polen).
Han begynte for egen kostnad på Oginsky-kanalen som går mellem en rekke lokale elver og forbinder Østersjøen med Svarte Havet.
Etter å ha blitt skilt fra en polsk adelsdame flyktet han 1771 fra landet etter oppstanden mot russerne og noen få år senere dro han til Genua i Italia for å få et større pengelån.

(Bilde av Michael Kasimir Oginsky)

I Livorno traff han en angivelig russisk prinsesse og nymfoman med navnet ↳ Elisabeth Alexandra Tarakanowa (1745-1775), en ung attraktiv, blåøyd brunette. Hun presenterte seg som datter av zarinnen ↳ Elisabeth Katharina Den Store av Russland og grev ↳ Alexej Razumowsky. Hun brukte først ulike, falske navn, inntil hun til sist valgte å tittulere seg med etternavnet Tarakanowa. Hun talte ikke russisk, men flytende tysk og fransk og var i virkeligheten av jevn polsk-tjekkisk herkomst.
Michael Kasimir Oginsky fikk raskt en viss svakhet for sin mystiske landsmanninne og deretter fulgte en lidenskapelig romanse og intens affære med prinsessen. Oginsky ble snart ufrivillig involvert i en rekke avgjørende, storpolitiske intriger.
Prinsesse Tarakanowa var aktiv og støttet 1774 opprøret mot zarinnen samtidig som hun gjorde krav på den russiske tronen etter Katharina Den Store.
Egentlig skulle man ha forventet at den polske greven stilte seg solidarisk med hovedmennene bag opprøret mot zarinnen, men Oginsky valgte likevel å reservere seg overfor den lettantennelige mytomanen og unngikk til sist helt den falske prinsessen. Men han glemte henne aldri.
Samme året ga den russiske zarinnen hemmelig ordre om å gripe sin farlige rivalinne, Alexandre Tarakanowa. Med løfte om ekteskap lokket den russiske admiral og greve Alexej Orloff henne ombord på et fartøy i Livorno, arresterte prinsessen og førte henne til Peter-Pauls-festningen i Petersburg.
Hun døde i sin fengselscelle 4. desember 1775 av tuberkulose, ugift og ensom.

(Bilde av prinsesse Alexandra Elisabeth Tarakanowa)

Siden var Michael Casimir Oginsky med i oppstanden i Wien 1789.
Han døde nesten 70 år gammel i 1800.

Tusenkunstneren Michael Kleofas Oginsky

Michael Kleofas Oginsky ble født i Vilna 1765 (det dav.Polen) og var brorsønn av Michael Kasimir Oginsky.
Han fikk en solid musikalsk utdanning av faren, hertug Andreas Oginsky, som også ble sønnens første musikklærer.

(Bilde av Michael Kleofas Oginsky)

Senere på sine mange og lange reiser i det store utlandet ble den unge aristokraten kjent med de herskende strømninger i europeisk musikk og fikk undervisning i violinspill av den berømte italienske virtuosen ↳ Giovanni Battista Viotti.
Oginsky fikk ikke noen formell utdanning og trening i piano-komposisjon men tross at han var meget politisk aktiv, fortsatte han å komponere og gi ut flere verk gjennem hele sin karriere.

Han kjempet i 1794 sammen med den polske generalen og frihetshelten ↳ Tadeusz Kosciuszko (1746-1817) og etter polakkernes nederlag overfor russerne ble M. Kl. Oginsky tvunget til å flykte fra Polen.

(Bilde av T. Kosciuszko)

Året etter ble det daværende Polen delt mellem nabostatene Russland, Preussen og Østerrike.
Han vendte i 1802 tilbake og emigrerte i 1807 efter Tilsitfreden.
Han var en overgang polsk diplomat i Konstantinopel, Hamburg, Paris og Florence og kom i 1810 igjen tilbake til Polen.
Frem til 1815 var han senator i Storhertugdømmet Warschau.

Michael Kleofas Oginskys mange klangfulle poloneser ga ham stor berømmelse og ble symbol på den nasjonale kunsten flere år frem i tiden.
Hans komposisjoner er lyriske miniatyrer preget av en enkel, men utsøkt melodisk stil, ofte med en typisk melankolsk undertone.
Oginskys musikk ble den første spe begynnelsen til en selvstendig nasjonal-romantisk, polsk musikk.
Noen av hans egne poloneser ble senere forbilder for ↳ Fr. Chopins berømte piano-poloneser.
Michael Kl. Oginsky skrev også en enkelt opera, Zelkida og Valcour eller Bonaparte i Cairo, med bruk av motiver fra arabisk og tyrkisk musikk.

Michael Kleofas Oginsky nådde å skape et anselig hoffteater og tilsatte profesjonelle italienske, tyske og polske sangere og musikere, skuespillere og kunstnere.
Det lokale koret og balletten var meget populære.
Orkestret ble et av de største i datidens Europa.Siden slo han seg ned i i Italia og døde 1833 i Florens.

Grev Oginsky og norske Olea Crøger

Høsten 1830 begynte den polske november-revolusjonen mot russerne, en skjebnesvanger hendelse som fikk den verdensberømte polske komponisten Frederick Chopin til å flykte fra Polen via Wien og for resten av livet slå seg ned i Paris.
Ryktet om november-oppstanden i Warshawa hadde etterhvert nådd Danmark og Norge.
Polen var igang med sin avgjørende frihetskamp, likeså det nye, unge Norge med sin egen men mer fredelige selvstendighetstrang.
Unge norske diktere som ↳ Henrik Wergeland (1808-1845) og ↳ J. S. Welhaven (1807-1873) talte begeistret for den polske frihetskampen, skrev dikt om hendelsen og ga dem ut i bokform.

I årene omkring 1815 hadde det versert flere rykter om en sagnsomsust polsk greve som når han ikke deltok i den polske frihedskrigen skrev inspirerende musikk og kurtiserte adelsdamene i SørEuropa.
Dagspressen var ikke sen til å følge opp historierne i sine sladrespalter.

Sikkert allerede mens de levde var Oginsky’erne blitt en utbredd, folkelig myte og legende Det hadde tidlig i Michael Kasimir Oginskys liv opstått mange anekdoter om hans forfengelighet.
Det sømmet seg nemlig ikke helt for en hærfører av hans store format å male og drive med musikk, mente man.
Den intime kjærlighetsaffæren mellem den mystiske, falske, konspirerende , russiske prinsessen og Michael Kasimir Oginsky og hennes ulykkelige skjebne hadde også etterhvert fått en viss popularitet i store deler av Europa og Skandinavia.
I denne tidsperioden ble det gitt ut og fremført flere av brorsønnen Michael Kleofas Oginskys poloneser i både Tyskland og Danmark.
På tittelbladet av den trykte musikknoten sto ofte kun Grev Oginsky.
I tidens løp var flere poloneser av begge Oginsky’er ofte blitt blandet sammen av musikkforleggerne dér en polonese ble tilskrevet en annen Oginsky enn den som i virkeligheten hadde komponert den.
Navnet Oginsky var rett og slett blitt et begrep og en nesten mytisk størrelse.

Den danske forfatteren ↳ B.S.Ingemann ga i 1816 ut et episk dikt og en elegi med tittelen Uginskys Dands.
De to norske forfatterne ↳ H.A.Bjerregård (1792-1842) og ↳ Conrad Schwach (1793-1860) hadde begge studert i København og vendte senhøsten 1813 tilbake til Norge.Schwach ble siden en kjent jurist, forfatter og poet som kastet seg aktivt og hodekulls inn på den norske, litterære scenen med sitt livlige, selskapelige kulturliv.

Inspirert av de samme legendariske hendelsene rundt familien Oginsky og av elegien om Oginskys Siste Dans skrev H.A. Bjerregård et tilsvarende dikt, Oginsky sving din Tryllestav, trykt i Morgenbladet 1819, først under pseudonym, siden anonymt.

Noen få år senere ga Michael Kleofas Oginsky ut en samling av Memoires sur la Pologne et les polonais depuis 1788 a´1815 på tysk og fransk. Høsten 1830 og tydelig preget av en fortettet stemning rundt seg satt det en ung, norsk kvinne i Christiania og nedskrev en tekst i sitt skrivehefte. Den 29-årige kvinnen var Olea Styhr Crøger (1801-1865).
Hun var søster til Jonas Wessel Crøger (1807-1865) og datter av en prest, Johannes Crøger.
Olea Crøger var den første som senere skulle opptegne norske folkeviser (med bruk af tall-og siffernoter) i Telemark i nær samarbeid med den kjente organisten og folkevisesamleren ↳ L. M. Lindemann (1812-1887).
Olea var velsett av det jevne folket, og hennes egen slekt og familie så opp til henne. Hun blandet seg med almuen og var et ekte friluftsbarn som elsket naturen.
Men den slags uteliv ble ikke tolerert af datidens fine, bonerte selskap og hun var gjenstand for stor forargelse. De kondisjonerte som ikke kjente Olea Crøger godt nok, fant henne direkte usmakelig. Hun levde heller ikke opp til datidens kvinneideal og ble av menn flest sett på som ukvinnelig med såkalt mannlige konkurrerende egenskaper som intelligens og kunstnerisk talent.

(Bilde, silhuettklipp av Olea Crøger)

I et brev til en venn, datert Christiania desember 1830, skriver Olea Crøgers bror, Jonas Wessel Crøger at det er den almindelige mening at det til våren (1831) vil bryte ut en fryktelig krig, og det kunne vel kanskje være godt, men ønskeligt er det likevel at vort fedreland må bli holdt utenfor den tummelen, høste fredens goder og vokse i velstand.

På samme tidspunkt av året 1830 oppholdt Olea Crøger seg i ravnekroken Christiania hos bekjente og familie for å supplere sin utdanning.
Foran seg på bordet hadde hun H.A. Bjerregårds nylig utkomne diktsamling (1829-1830) men denne boka var lukket. Ved siden av befant seg en åpen avis som var det egentlige avskrivingsforlegget.
Diktets Oginsky blir oppfordret til å spille ved et bryllup mellem en prins og hans kommende brud, en grevinne.
Motvillig går Oginsky med på planen. Men først ber Oginsky fyrsten om å få danse med bruden som han hemmelig elsker. Etter dette begår Oginsky selvmord av ulykkelig kjærlighet ved å skyte seg selv og ved et uhell også bruden.
I en annen version drikker bruden dødelig gift av et beger.
Papiret som Olea Crøger brukte var grovt og hun måtte derfor skrive langsomt og forsiktig med sin skrattende fjærpen.

Oginsky var en polsk Greve, bekient av sine mange tildeels fortræffelige Compositioner, hvoraf en Samling er udkommen i Tydskland for nogle Aar siden.
Et iblandt de mærkeligste af hans Arbeider er den Polonaise, hvis historiske Anledning nærværende Digt beretter, og hvis henrivende frygtelig-skiønne Musik temmeligen er bekient.

Oginsky! sving din Tryllestav/Fremkald de glade Toner/Den Viv, som jeg mit Hierte gav/Min Kiærlighed snart kroner/Mit Bryllup staaer med Fryd og Sang/ Forskiøn det med din Underklang/ Byd Strængen sødt at bæve/Mens Dandse det hensvæve!

En stund etter tok hun for seg Conrad Schwachs oversettelse av samme dikt som i sin tid ble lokalisert til Wien.
Den poetiske elegien Oginskys Farvel til sin Elskede var i mellemtiden blitt oversatt fra tysk av forfatteren C. N. Schwach før han senhøsten 1830 reiste til Trondheim.
Schwachs norske gendiktning ble såvidt man vet aldri trykt og gitt ut.

Som mit Farvel modtag mit Hjærtes Klage/Blidt smeltet hen i söde Harmonier/ Dog aldrig Du, o Elskede! opdage/Din Död, Dit Blik mig grusomt styrted.

Virkeligheten bak diktet trenger man ikke søke lenge etter. Michael Kasimir Oginsky sies faktisk å ha begått selvmord i 1799 på sitt slott Slonin i Litauen.
Uansett har elegien en svak men umiskjennelig gjenklang av de tidligere hendelsene i Italia med den mystiske prinsesse Alaxandra Tarakanowa.
I en viss periode hørte Conrad Schwach sammen med dikteren ↳ Wilhelm Busch til Olea Crøgers mer eller mindre faste omgangskrets i Christiania og Schwach selv kom gjennem flere år på besøk hos prestefamilien Crøger i Porsgrunn, Telemark og i Røken nær Christiania.

Conrad Schwach var musikalsk og komponerte selv dansemusikk og visemelodier.
H.A.Bjerregård selv var en habil amatørpianist.
De må nødvendigvis begge ha kjent familien Oginskys poloneser, bl.a. ble en av dem gitt ut i København i 1817 på C. C. Lohses forlag under tittelen Berømt Polonaise af Grev Oginsky.

Olea Crøger beveget seg av og til i disse førende, litterære kretser og korresponderte det meste av sitt voksne liv med flere ledende, norske kulturpersonligheter.
Det er derfor forståelig at hun med den legendariske grev Oginsky i tankerne og med den polske musikken på leppene lot seg bevege til å skrive ut følelsene sine i den skjebnesvangre høsten 1830.

Grev Oginsky - en anekdotisk skjørtejeger

Den følgende anekdoten som er basert på en virkelig hendelse ble nedtegnet et sted i Polen omkring 1818 og senere trykt på tysk i Schreyvogels Zeitschrift, Aglaja, redigert av forfatteren ↳ Franz Grillparzer (1791-1872).

Fortellingen presenterer en Grev Oginsky i rollen som notorisk rundbrenner og hans konkurrent og fetter, en ↳ grev Starschensky, som hustru-og barnemorder, senere som angerfull munk.
I begynnelsen er Oginskys optreden i anekdoten flyktig, hemmelighetsfull, nesten skyggeaktig og han forsvinner igjen uten at man vet, hvor han egentlig kom fra.
Mot slutten av historien dukker Oginsky opp for siste gang, mindre mystisk og ubegripelig enn før, hentet til slottet av grev Starschensky i en lukket karét.

Det fremgår ikke direkte, hvem av de to Oginsky’er det her er tale om men mistanken går automatisk mot Michael Kasimir Oginsky som døde i 1799.

En forvirret munk tar imot et par reisende som får overnatte i et nybygd kloster i Woiwodschaft, Sedomir, Polen. De to vandringsmenn spør hvem som har bygd klostret, men munken svarer de to reisende med en lang, smittende hånlatter. Til sist begynner den mystiske klosterbroren motstrepende å fortelle en bloddryppende grøsserhistorie.

Klostret ble i sin tid bygd og grunnlagt av en viss grev Starschensky, som bodde på et slott hvis nedbrente ruiner man tydeligt kan se fra klostret like i nærheten.
Her levde engang grev Starschensky et lykkeligt liv som ungkar inntil han en natt på gaten i Warshawa blir tiltalt av en vakker, fattig pike som heter Elga. Hun tigger om penger til sin syke far.
Storsinnet velger greven å hjelpe pikens familie økonomisk og gifter seg siden med henne.

En stund etter brylluppet reiser greven bort til et av sine mange godser for å ordne opp i noen personlige forhold.
Elga får av greven lov til å holde store, overdådige selskap under hans fravær.

En god stund etter føder Elga en datter på slottet.

Da greven omsider vender tilbake får han av slottsforvalteren å vite om en mystisk, nattlig gjest som i hemmelighet har besøkt Elga. Sjokkert krever greven en forklaring av hustruen men hun bedyrer sin uskyld.

Noen dager senere finner Starschensky i Elgas smykkeskrin et miniatyrbilde av en viss grev Oginsky som er en nær slektning av grev Starschensky. Greven legger merke til den slående, fatale likheten mellem denne Oginsky og barnet. Oplysninger om Oginsky som greven får fra Warshawa bestyrker mistanken.

Starschensky lar Oginsky pågripe og sperrer ham inne i et gammelt fangetårn på slottet.

Etter et siste forgjeves forsøk på å få Elga til å tilstå, stenger Starschensky barnet og Elga inne i slottstårnet. Triumferende konfronterer greven Elga med Oginsky som muntlig og skriftlig tilstår å være far til den lille jenta. Oginsky flykter gjennem et tårnvindu og Starschensky krever at Elga nå må drepe sitt eget barn. Hun går frivillig med på å ta barnets liv men etterpå dreper grev Starschensky i desperasjon også Elga.

Den samme natt brenner slottet ned.

Grev Starschensky selger alle sine eiendommer og lar bygge et kloster for pengene for å gjøre bot for drapet på sin egen hustru og samtidig sone barnets død.
Men etter sin blodige handling trekker greven seg inn i seg selv og blir gradvist mer og mer avstumpet.

Munken er omsider ferdig med sin fortelling.
I det samme hører gjestene lyden av en dør som knirkende åpner seg i et rom i underetasjen. Med en rusten stemme som fra graven roper klostrets abbed: Starschensky, hvor blir du av?
Munken farer nervøst sammen og for øynene av de to målløse gjestene sleper den forkledte grev Starschensky seg som et såret dyr inn for å delta i den nattlige dødsmesse.

Efterskrift
Artiklen er basert på lengre tids researcharbeid.
Takk til Jadwiga Kvadsheim, Nasjonalbiblioteket,Oslo, Dr. Marian Zwiercan og Malgorzata Kros, Biblioteka Jagiellonska, Krakow.

[^1]: Tor Rafsol Løseth (1963- ) - anm; ↳ Warsaw Uprising [^2]: Tor Rafsol Løseth (1963- ) - anm; ↳ Jerzy Tomaszewski (photographer) - Licensed under Public Domain via Commons - https://commons.wikimedia.org