Far vendte tilbake til Norge fra Brasilien men fikk økonomiske vansker.
Han søkte om å bli innsat i den "hellige Prestestand" - men kirkedepartementet så på den tiden meget mistenksomt på en prest, som offentligt erklærte, at der var en viss mulighet for at Darwins Teorier var berettiget.
Derfor fikk far kun ansettelse som personal kapellan.Men det jevne folket syntes bedre om kapellanen enn om sognepresten.
Da folk viste sin taknemlighet og solidaritet med store gaver, ble fars forhold til sognepresten anspent.
I Aurland (Sogn) forærte en gårdbruker således far en vakker ridehest, andre steder begrer av sølv m. m.
Dette skapte misunnelse.Men far lot seg ikke anfekte.
Ved barnedåb nektet han således å følge den tids kirkeritual, hvor det var påbudt, at man over barnet skulle gjøre korsets tegn og uttale følgende ord: "I Gud Fader. Guds Søns og Gud den Hellige Ånds Navn, befaler jeg deg, du Djevelens Ånd, å fare ud av dette barns legeme og sjel".
Far mente desuten, at kirkelig vielse ikke var en nødvendig betingelse for ekteskap. " Når to Mennesker virkelig elsker hverandre og lover å leve livet trofast sammen, utgjore det etter hans mening betingelsen for et sant og ideelt ekteskap".
Blant andre vedtekter forsøkte far også å avskaffe den skikk, at koner seks uker etter barselssengen ikke måtte vise seg i kirken eller gå ut av huset uten å "viksle seg" dvs. å ta en glød fra ovnen og svinge den tre ganger rundt hodet, samt i like så lang tid bære stål på seg.Kort sagt, far havde ingen respekt for gammeldagse kirkelige vedtekter og dette gjore, at de gamle prester ble ennnå mere misundelige.En vakker dag blev far satt under prosteret uten at man dog kunne frata ham levebrødet.
Men fra den dagen kunne han ikke få et godt lønnet prestekald.
Kirkedepartementet ville derimot gi ham et kald i Finmark blant Kautokainoerne, men det avslo han.I høy alder giftet han seg med frk. Johanne Lodtz og forrettet siden som prest i Hospitalskirken samt holdt prekner for den tyske menigheten i Bergen i St. Maria Kirke.
Far utga flere literære verker, blant annet oversatte han "Jødenes Krig" av Jasefus fra hebraisk.
Da første bind var trykt ferdig, gik far til den evige freds hvile.Han anså nok sitt livs virke for ikke å være særlig mye verd, men hadde far levd i dag, ville hans dejlige ansikt ha lyst av håpefull glede.
For anlæg, anskuelser og tilbøjeligheter går i arv.Den samme frihetsånden, som min far hadde, går igjen i min søn A. O. Devold, der nu står som eneste sosialisten i overhuset og som talsmann for arbeidernes interesser.
Det er en lang linje av frisindede prester på mødrenes side som O. A. Devold stammer fra.
Hans tippoldefar, Peder Crøger, var født i det 17de århundre og forrettet i Hitterdals gamle Kirke som sogneprest.[^1]
Hans søn, Johannes Crøger, blev også sogneprest der etter sin far og der er O. A. Devolds bestefar også født.Til sist takker jeg leserne for den interesse de har vist ved lesningen av min avdøde fars dagboksopptegnelser, der står for meg som de dyrebareste og beste av mitt livs erindringer.
Alle går støvets vei, men vi kan gå med stort håb for de ideer vi har ofret vårt liv og virke, for de dør aldri.
Det sosialistiske samfunn holder allerede nu på å realiseres.
Og i tidens fylle kommer det forpinte proletariat til makten. - Ve! da over plutokratiet! Ve!! (Helle Mengshoel)
[^1]: Niels Åge Skjelborg (1932- ) - anm; Peder Crøger var prest i Andebu, ikke i Hitterdal. Dom Pedro II.